Pinsemenigheten

BETANIA

Larvik

 

Noen viktige linker:

 

INFORMASJON fra

MENIGHETEN

             

Sammen vil vi gjøre Jesus Kristus kjent og trodd, elsket og etterfulgt!

 

MØTEPLAN

KONTAKT

Om oss

Historien

Misjon 

Møteopptak

 

 

 

HVA SKJER NÅ?

 

 

  

 

 

 

 

 

INFORMASJON fra MENIGHETEN

 

 

Gunnar Harkestad

TANKER PÅ EN SØNDAG
En god venn og kollega ringte til oss forrige dagen. Vi snakket om familiene våre, og også om sykdommer. Han kunne fortelle at svigersønnen på 49 år har fått kreft, de hadde fått vite det et par dager tidligere. Men mot avslutningen av samtalen sier han omtrent slik: «Nå må vi leve i de 4 første versene i Salme 91». Denne salmen har vært aktuell å vise til for mange som har skrevet og forkynt i disse korona-tidene. Og versene min kollega viste til er slik: «Den som sitter i den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til! For Han frir meg fra fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest. Med sine vingefjærer dekker Han deg, og under Hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.»
Hvem som skrev salmen får vi ikke opplyst. Men det er helt tydelig at forfatteren hadde et godt kjennskap til Gud og Hans omsorg for sine. Det får vi også bekreftet ved lesning av de neste versene.
Og noe av tryggheten som forfatteren har finner vi i salmens siste vers: «Med et langt liv vil jeg mette ham og la han skue min frelse!»
Vi lever i en vanskelig tid nå. Forsamlinger i våre lokaler er utelukket med restriksjonene i forbindelse med korona-smitten. Og nettopp det å komme sammen i menighetene er noe av det viktigste for kristne. Her møtes vi, her deler vi fellesskapet, her lytter vi til forkynnelse, her lovpriser vi Herren, her kommer vi med våre gleder og våre sorger, og listen kan gjøres lenger. Ap.gj.2,44 sier at «Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles», og i v.46 «Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet», noe som bekreftes i 4,32 med at «Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel».
En av de «tingene» som vi savner sterkt er brødsbrytelsene. Om de første kristne står det i Ap.gj.2,42 at «De holdt urokkelig fast ved brødsbrytelsen ». Det er av sammenhengen tydelig at dette gjeldt brødsbrytelsen i menighetsfellesskapet. Men når det refereres til Ap.gj.2 så hører det med i v.46 « og i hjemmene brøt de brødet, og holdt måltid med fryd og hjertes enfold.» Det er altså to bibelske mønster når det gjelder brødsbrytelse. Den skal være i menigheten slik vi finner det omtalt i 1Kor.11.
Og det er en viktig del av menighetens fellesskap. Men Bibelen taler også om dem som brøt brødet hjemme. Det er dermed ikke galt å være samlet sammen med noen og dele brødsbrytelsesfellesskapet, men også for den som er alene kan dette være aktuelt. På bela.no ligger det en video fra skjærtorsdag som kan hentes frem og brukes til brødsbrytelse i hjemmet om det ønskes, enten det kun er en, eller flere.
Men også bønnesamlingene savnes. De første kristne « holdt urokkelig fast ved bønnene.» Bønn kan alle være med på i hjemmene våre. Og heldigvis finnes det utallige bedere og forbedere rundt om i landet vårt. «Lønnkammeret» er et veldig aktuelt sted i krisetider! Når Peter og Johannes hadde vært fengslet og blitt truet, Ap.gj.4, søkte de til «sine egne» ifølge vers 23. Hvorfor gikk de dit? Fordi de trengte fellesskapet, og fordi de visste at der var menighetsmedlemmer samlet i bønn. Og at de kom sammen skapte lovprisning og glede, men også et viktig bønneemne: «Og, nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet», v.29. Og kanskje et konkret bønneemne i dag skal være: «Herre, hold øye med koronasmittens trusler»? Da samstemmer vi med salme 91 hvor det står at Han skal fri oss «fra ødelegg ende pest». Pesten har tatt utrolig mange liv rundt om i verden, og så langt vi kan forstå i dag vil mange flere dø. Spanskesyken tok mange liv i 1918-1920, Wikipedia sier at «Antallet døde er anslått til mellom 17 og 50 millioner, og kanskje så høyt som 100 millioner, noe som gjør den til en av de dødeligste pandemiene i historien.» Vi lever i en annen tid med en enorm økning i kunnskap og forholdsregler i forhold til for 100 år siden. Men samtidig er vi bekymret over de mange som dør, både i Norge og verden for øvrig. Vi kan tenke at mange av våre trossøsken har fått flytte hjem til Jesus i denne tiden, og de er berget for evig. Vi andre lever videre, og vi skal være i bønn om at Han holder oss borte «fra ødeleggende pest»!
Paulus og Silas kom i en spesiell situasjon i fengslet i Filippi. De var fast i lenker i fangehullet som de var plassert i. Men selv ikke lenker kan hindre Guds mektige kraft inn i vanskelige situasjoner. Han ordnet det slik at det kom et sterkt jordskjelv slik at fengslets grunnvoller ristet. Dørene gikk opp og lenkene falt av alle fangene. En flott beretning i Ap.gj.16. Men hva forårsaket dette? Nøkkelen ligger i v.25: «Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.» Bønn og lovsang! Den veien er løsningen også når det gjelder korona-smitten!
Salme 91 har en overskrift i tidligere oversettelser av Bibelen. Og jeg husker fra vår forstandertid i Bodø at en av søstrene i menigheten, Helga Hunstad, vitnet over denne salmen noen ganger. Men jeg kan ikke huske at hun leste salmen, bare overskriften. Og det ble et sterkt vitnesbyrd om Gud, og lyder slik: «Den som setter sin lit til Gud og hører hjemme hos Ham, er trygg og sikker tross alle farer og all motgang i livet!» Dette er et flott sammendrag av salme 91!

 

En sang sier mye om dette:
Jeg har en venn jeg elsker mer enn andre,
Han leder meg den vei jeg skal gå.
Han kjenner meg og vet hva jeg behøver,
for jeg hviler trygt i Jesu hånd.

 

Om det stormer på og alt går feil,
jeg frykter ingenting,
for jeg hviler trygt i Jesu sterke hånd.
Han kjenner meg og vet hva jeg behøver,
for jeg hviler trygt i Jesu hånd.

 

Snart vil jeg høre Jesus i fra Himlen:
Kom hjem i dag når mørket faller på.
Han elsker meg og ingen kan oss skille,
for jeg hviler trygt i Jesu hånd.

 

Om det stormer på og alt går feil,
jeg frykter ingenting,
for jeg hviler trygt i Jesu sterke hånd.
Han kjenner meg og vet hva jeg behøver,
for jeg hviler trygt i Jesu hånd.
Ja, jeg hviler trygt i Jesu hånd.

 

INFORMASJON fra MENIGHETEN

 

 

Copyright ® 2010 Pinsemenigheten Betania, Larvik