Pinsemenigheten

BETANIA

Larvik

Sammen vil vi gjøre Jesus Kristus kjent og trodd, elsket og etterfulgt!

 

STARTSIDEN

KONTAKT

Om oss

Historien

Misjon 

Møteopptak

 

 

Nytt lokale i Haraldsgate

 

”Innbydelse til tegning av Midler til eget Forsamlingslokale paa tomt i Haraldsg”, finner vi i menighetens arkiv fra 1916/17. Forberedelsene til Betaniabygget var dermed i gang. Men kunne den lille flokken klare dette? Mange hadde spådd at tilstrømmingen til møtene ville avta, men den slags spådommer ble til skam. Det ble
snakket mye om dette, og nå måtte det arbeides for eget lokale! De fleste i venneflokken var ikke så vel bemidlet, men innsamlingslistene forteller at det på tross av dette var en enestående offervilje fra medlemmenes side. Byggmester Fredrik Olsen ledet byggearbeidet som tok til i 1917. Menighetens kasserer var kjøpmann Henrik Henriksen Wiik og han kunne til slutt legge frem et regnskap over kostnadene som
viste ca kr 32.000 for tomt, bygning og inventar.

Plassen (X) hvor Betania-lokalet ble bygget

Innbydelse til "Tegning af Midler til eget Forsamlingslokale paa Tomt i Haraldsgd..

 

Innvielse

Pinseaften 1918 var det velkomstmøte for det store innvielsesstevnet. Her talte grosserer Bjerck og journalistAndersen. Og flere av de predikantene som var kommet tilreisende brakte hilsener. Til møtene denne pinsen var det ordnet med adgangstegn slik at de ca 200 tilreisende kunne få plass i lokalet sammen med menighetens medlemmer og deres familier. Av de mange tilreisende predikantene kan vi nevne pastor T.B. Barratt (bildet), Rein Seehuus, Wold, Blom-Bakke, Oscar Halvorsen, M.H. Sæther, Johan Hartford, Ystrøm og flere unge evangelister. Willy Rudolph som senere ble en kjent misjonær kom til Larvik denne pinsen. For ham ble stevnet uforglemmelig, Gud møtte ham med en dåp i Den Hellige Ånd og ild. I innvielsesmøtet første pinsedags formiddag talte pastor Barratt etter at Bjerck hadde innledet.

Byggmester Olsen ble i dette møtet overrakt en gave  med takk for sin store innsats i byggeperioden.

 

Utenfor det nye Betania-lokalet

Musikklaget i 1918

Dåpsgraven innvies

Hele fjorten personer hadde meldt seg til dåp denne helgen! Ti kvinner og 4 menn. Dåpen i ettermiddagsmøtet første pinsedag ble et av høydepunktene i stevnet. Den første som gikk ned i dåpsgraven for å bli døpt var Ingeborg Storrønningen (mor til Harald Storrønningen). Bjerck forrettet dåpshandlingen. Han ble selv døpt som attenåring i Tyrifjorden i 1895. Talen for dåpskandidatene ble holdt av eldstebror Fred Olsen, han hentet teksten fra Hebr.12,18-24. Selv var han blitt døpt så tidlig som 1877 da han var 29 år.

 

 

Fra innvielsen av lokalet (?)

Torgmøte

Larvik torg ligger ikke langt unna Haraldsgt 8. Og etter dåpsmøtet var det samling for å marsjere til torget med menighetens musikkvenner i spissen. Her ble det torgmøte med sang, bønn og tale, og en stor folkemengde var møtt frem. Både Andersen, Wold og Barratt talte. På kveldsmøtet i Betania var det frie vitnesbyrd. Også avslutningsdagen andre pinsedag var det tre møter. De åndelige nådegaver var tema for pastor Barratts preken i formiddagsmøtet. I ettermiddagsmøtet var Ap.g.j.2,42: ”Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og bønnene”,tema for samtalemøtet og i avslutningsmøtet på kvelden holdt pastor Barratt på ny en vekkende tale.

 

HER kan du se Barratts referat i Korsets Seier 1. juni 1918

 

Menighetstur

Det ble mye utfart på den nye menigheten. Det var viktig å få budskapet om Jesus ut til nye steder. Turene med lastebil ble minnerike turer for dem som var med. Benker ble satt på lasteplanet og surret fast med sterke tau. Her plasserte man så mange menn, kvinner og barn som det var mulig, og så bar det av gårde. Og med tanke på veistandard, manglende støtdempere og trebenker var det litt av en prøvelse å reise ut. Men flere bilder fra den første tiden viser at de er samlet til forskjellige turer ut i distriktene.

Hjemme hos Herren

Et stort antall mennesker er blitt vunnet for Jesus gjennom menighetens virke i Larvik. Alle dem som grunnla menigheten er borte for lengst, men arbeidet går videre Det de gjorde var ikke forgjeves. De plantet og de vannet, og Gud gav vekst! De måtte lide for Jesu navns skyld, det var hån og mye spott i den første tiden. Men de sto last og brast med den Herre som de hadde gitt seg til. Han gav dem mot og kraft til å stå oppreist i prøvelsene. Nå er de hjemme hos Herren og venter på at Jesu gjenkomst snart skal skje. Vi takker Gud for pionerene i Larvik og håper deres mot og troskap kan stå som eksempel for oss kommer etter.

 

"Fram til urkristendommen" - III - om Betania, Larvik (1959)

 

  arrow12_R.gif

Copyright ® 2010 Pinsemenigheten Betania, Larvik